Det ble to kast, og så plutselig bråstoppet stanga, forteller Bjørn Sagbakken

Det var absolutt ingen småfisk som bremset innsnøringen for Lillehammer-karen. Vekta viste 3,9 kilo et par timer etter at fisken var dradd i land ved Stubben i Skåbu.

Jeg bruker vanligvis flue, sluk eller mark. Sønnen min bruker rapala, og det begynte å bli mørkt da vi tok kveldsturen til Skåbu, så jeg tenkte jeg skulle prøve noen kast med det, forteller Sagbakken.  0.20 millimeters snøre. Wobbler viste seg å være et lurt valg i hølen i Stubben. Etter to kast, ble det kjempenapp. På 0.20 millimeters snøre.  Jeg måtte la den gå et kvarters tid, før jeg fikk den inn på en sandbakke og fikk tak i spolen på den. En Oslo-kar som fisket like ved kom løpende til med en håv. Håven viste seg å være så liten at det ikke var plass til hodet på fisken, forteller Bjørn. De andre fiskerne rundt trodde ikke sine egne øyne da storfisken kom på land. Kompisen som hadde blitt med Sagbakken fra hytta på Fefor, angret den dårlige hørselen da Bjørn ropte etter han om hjelp. Må være rolig  Det var nok en gammel Skåbu-ørret som har ruslet der lenge, sier storfiskeren. Var du ikke redd for å miste den?  Jeg har fisket laks tidligere, og lært at en må være rolig. Så jeg fulgte fisken til den ble sliten. Jeg var ikke nervøs da jeg hadde den på snøret, sier Sagbakken. Men reaksjonen var litt annen da fisken var landet og det gikk opp for han hvor stor fisk han hadde hatt på et så tynt snøre. Opplevelsen viktigst Det er den største fisken Sagbakken har tatt i fjellet. Det har blitt laks opp i 11 kilo tidligere, men det fisket har han lagt på hylla til fordel for fiske her i distriktet.  I fjellet kan en nyte stillheten og roen, og bare slappe av. Det å få fisk er bare bonus, sier den sindige fiskeren. Storfangsten fra Skåbu ligger på vent i fryseren til han har funnet ut hvordan den best tilberedes. Det kan vel ikke bli annet en et skikkelig herremåltid...

Kilde GD